David Goldman om Gelernter's Darwin frafall
David Klinghoffer; 24 Sep, 2019
Oversatt herfra.


Bilde 1: David P. Goldman, av Elekes Andor [ CC BY-SA 4.0 ], via Wikimedia Commons.


Yale dataforsker David Gelernter sin nylige tilståelse i Claremont Review of Books , som avviser Darwinisme, fortsetter å hente inn merknader fra de mest interessante forfatterne der ute. Økonomen og filosofen David Goldman, alias Spengler, bemerker det i et essay, "Pseudovitenskap, Bibelen og menneskelig frihet."
Goldman påpeker at selv når "den vitenskapelige determinismens popularitet har gjort et hopp", har grensene for vitenskapelige argumenter for et rent materielt grunnlag for virkeligheten blitt stadig tydeligere. Materialister antar at fysikk og biologi kjører saken for dem, men "fysikk har mistet evnen til å komme med grandiose uttalelser om virkelighetens natur", og "biologi har ikke klart det noe bedre."

Bilde2. Darwins to tavler


Livets "store sprang"

Bevisene for ikke-styrt evolusjon, en sentral pilar for enhver materialistisk troverdighet, går ikke opp:
--Den nye vitenskapen om DNA beviser matematisk at oddsen for en tilfeldig mutasjon som fører til en forbedring i tilpasningsevnen til en levende organisme, faktisk er null, viser Gelernter. Selv et lite proteinmolekyl har en kjede på 150 aminosyrer. Hvis vi omorganiserer dem tilfeldig, får vi stort sett søppel. Faktisk vil "av alle 150-koblede aminosyresekvenser, 1 til (10 opphøyd i 74) kunne foldes til et stabilt protein. Å si at sjansene dine er 1 til (10 opphøyd i 74) er i praksis ikke forskjellig fra å si at de er null. Det er ikke overraskende at sjansene dine for å treffe et stabilt protein, som utfører en nyttig funksjon og derfor kan spille en rolle i evolusjonen, er enda mindre," forklarer Gelernter. Det er etablert vitenskap, ikke mumling fra kreasjonisme på randen.


Kort sagt, evolusjons-biologene kan ikke forklare hvordan dyrelivet gjorde det store spranget fra protozoaner til leddyr i den kambriske eksplosjonen, enn si hvordan naturlig seleksjon gjennom tilfeldig mutasjon kan ha formet menneskesinnet. Biologer gjør strålende og viktig forskning, for ordens skyld, og standen skal ikke klandres for de overdrevne påstandene fra noen få publisister som [Yuval] Harari eller Harvards Steven Pinker.


Så, på bakgrunn av den materialistiske vitenskapens fiasko, hva står for fremveksten av moderne deterministiske mytologier, ledet av astrologi og transhumanisme, som har fanget fantasien til Generasjon X og Silicon Valley? Les Goldmans artikkel -her, men jeg skal prøve å oppsummere: Bak fenomenet ligger en gjenoppliving av hedendom, med dens sjamaner som Yuval Harari, "denne rare, lille veganeren som bruker to timer om dagen i meditasjon," som tirrer tech-eliten "fordi han visualiserer dem som en ny klasse av halvguder," og med det frastøtende, narsissistiske moral-perspektivet: "Den nye ateismen viser seg å være den gamle avgudsdyrkingen, pakket inn i en smartphone app."


Det antikke og det moderne menneske


Valgene framfor det moderne mennesket er ikke så forskjellige fra valgene som sto overfor det antikke mennesket. Faktisk, under innpakningen til det moderne livet, er de nesten nøyaktig de samme. Goldman avviser naive 'bevis' for Gud. Teisten i dag engasjerer seg i et dristig engasjement akkurat som ateisten gjør på sin egen måte: "Forutsetningen for bibelsk religion krever et sprang i tro som ikke er større enn ateistenes. Konsekvensen er fødselen av menneskelig frihet ved å gjøre mennesker til frie moralske agenter. Konsekvensene av den gamle avgudsdyrkelsen såvel som den nye hedendommen, derimot, er motbydelige."


Salmenes bok råder, "smak og se at Herren er god." At det nye hedenskapet ikke er godt, men forvridd og forferdelig, er også en sak å erfare. Se Michael Egnors kraftige refleksjoner fra tidligere i dag, " Jeffrey Epstein og forskernes stillhet -her." Kan noen som opplever vår verden og følger dens nyheter, virkelig tvile på dette?'

Tager: Astrologi; biologi; David Gelernter; Epstein-saken; kambrisk eksplosjon; DNA, transhumanisme.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund